Asbjørn Hansen arbeidet i Kripos i 18 år, og var med på etterforskningen av mellom 30 og 40 drap. Han ledet arbeidet med høyprofilerte saker som Baneheia- og Orderud-drapene. Bare én sak fikk Hansen aldri oppklart: drapet på 21 år gamle Trude Espås i Geiranger sommeren 1996. Her tar han leseren med bak kulissene i noen av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker. Han deler sine erfaringer og inntrykk fra en arbeidshverdag preget av brå og voldsom død.
Asbjørn Hansen er Norges mest erfarne drapsetterforsker. Gjennom 18 år i Kripos var han med på å oppklare mellom 30 og 40 drap, og ledet etterforskningen av saker som Orderud og Baneheia. Bare én sak har han aldri klart å løse: drapet på 21 år gamle Trude Espås i Geiranger i august 1996.
I Menneskejeger tar han oss med bak kulissene i noen av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker. Han deler sine inntrykk fra et liv der brå og voldsom død hører til dagens orden, og viser frem en virkelighet som får krimromanenes fantasier til å blekne.
"Jeg husker godt den første morgenen etter at vi fant henne. Det var min tur til å sitte vakt ved funnstedet mens vi ventet på at teknikerne skulle komme. Jeg satt på steinblokken som den døde kroppen lå skjult bak. Det var en varm, skyfri dag. Fjellene så nesten blå ut i det skarpe sollyset. Lufta summet av insekter. Langt bortefra kunne jeg høre vannplask og latter fra noen som badet. På fjorden gikk små, hvite båter i skyttel mellom brygga og de store cruiseskipene som lå for anker et stykke ute. Skipene var pyntet med vimpler i glade farger. Det var hun som skulle ha sett alt dette. I stedet satt jeg der. Bak meg i steinura lå ei ung jente som livet var forbi for, nesten før det var ordentlig begynt."
