Michel de Montaignes
Essays (Le Essais) ble opprinnelig utgitt i perioden 1580-1588. De to første bøkene kom i 1580, den tredje i 1588. Montaignes arbeidseksemplar med håndskrevne tilføyelser og kommentarer ligger til grunn for de fleste moderne utgivelser av verket, både på fransk og i oversettelser til tallrike språk.
Essays er blitt en av klassikerne i fransk litteratur og en selvskreven del av Vestens litterære kanon. Hva er det særegne med Montaignes Essays? Først og fremst det historisk originale i at forfatteren setter sine egne refleksjoner og sitt eget liv i sentrum for skriftstykkene. Essays er ikke en selvbiografisk bekjennelse, heller en øvelse i selvrefleksjon.
Med Kjersti Bales ord kunne vi si at Montaigne fører en kontinuerlig samtale med sin egen samtid, og med fortiden, gjennom hyppig sitering fra klassiske tekster. Resultatet er en høyst levende diskusjon av den vestlige sivilisasjons viten og sedvaner fra antikken og frem til Montaignes egen epoke, senrenessansen.
Tredje bok er den delen av Essays som er tydeligst preget av Montaignes samtid. Blant hovedtemaene finner vi klasseskiller, kolonisering og hekseprosesser, samt mer tidløse temaer som ærlighet, forfengelighet, visdom og moderasjonskunst.
Dette bindet rommer også et fyldig etterord av utgivelsens hovedkonsulent, Kirsti Sellevold, samt register til hele verket.
Essays er oversatt av Beate Vibe.