Vi har alle løpt 60-meteren: i skolegården, på idrettsbanen eller på bygdas flateste jorde. Blant proffene er den i dag en falmet øvelse, men det er i den korteste distansen vi finner de lange linjene i norsk friidrettshistorie. Våren 2014 fylte Johnny Brenna 50 år. Med det fulgte refleksjoner omkring livets egen målstrek og en lengsel tilbake til ungdommens startblokker. Med kyndig hjelp fra sprintprofessor Leif Olav Alnes tok Brenna opp jakten på veteranfriidrettens hellige gral: Per Slettholts 19 år gamle 60-meterrekord for femtiåringer - 7.68 sekunder. Denne boken gir en innføring i 60-meterens historie og forteller samtidig om Johnny Brennas personlige prosjekt for å slå rekorden fra 1996.
Alle har løpt 60-meteren. Enten det er på idrettsbanen, skolegården eller bygdas flateste jorde er ritualet det samme: Trekk opp en strek i bakken, skritt opp seksti lange steg og vent på klarsignal. 60-meteren er så kort at vi orker å gi full pinne hele veien. Vi ser oss ikke tilbake. Men det er i den korteste distansen at vi finner de lange linjene i norsk friidrettshistorie. Historien om sekstimeteren er også historien om idrettsmerket, og om fremveksten av det norske kroppsøvningsidealet.
Våren 2014 fyller Johnny Brenna 50 år og føler at han ser målstreken nærme seg raskt. Han lengter tilbake til startblokkene. Det blir startskuddet for en kortsprint tilbake mot ungdommens distanse. Med sprintprofessor Leif Olav Alnes som kyndig fartsholder tar han opp jakten på veteranfriidrettenes hellige gral: Skohandleren Per Sletholts 60-meterrekord for femtiåringer – 7.68 sekunder, satt i Stangehallen den 3. mars 1996 – mens krampene lurte bak hvert steg.
Blant proffene er sekstimeteren i dag en falmet distanse. Den løpes bare innendørs, og bare når løpebanen ute er dekket av snø. Blant alle oss andre er den fortsatt målestokken. En gullstandard innen hurtighet. Hva har du på 60-meteren?
