Da norske spesialstyrker pågrep Anders Behring Breivik på Utøya litt før halv sju 22. juli 2011, var terrorangrepet over. Men for tusenvis av overlevende, etterlatte og pårørende var dette bare starten på marerittet. De unge som overlevde Utøya hadde hele voksenlivet foran seg - hvordan har de det i dag? Flere sliter med fysiske plager, noen har utviklet posttraumatiske stresslidelser. Mange har sluttet totalt med politikk, andre har blitt desto mer engasjerte. I boka «Ingen fred å finne» følger vi en rekke personer gjennom de ti årene som er gått siden 22. juli og deres historier avdekker hvilke ringvirkninger terror har på mennesker og samfunn Har ofrene fra Utøya og Regjeringskvartalet fått den hjelpen de trengte? Har vi som samfunn egentlig tatt et oppgjør med idelogien til terroristen? Forfatter Stian Bromark skriver med respekt og kunnskap om mennesker i krise.
Rundt kl. 18:30, 22. juli 2011 stoppet terrorangrepet på Utøya, da Anders Behring Breivik ble pågrepet av spesialpoliti. For flere tusen etterlatte, overlevende og pårørende hadde marerittet så vidt begynt. Mange av de unge som overlevde gikk inn i en tid preget av store fysiske ettervirkninger, noen sliter med posttraumatiske stresslidelser. Mange har forlatt politikken, andre har viet seg enda mer til å løse vanskelige samfunnsspørsmål. I denne boken har forfatter Stian Bromark intervjuet flere personer om livet deres i de ti årene siden marerittdagen 22. juli. Og han spør om ofrene i Regjeringskvartalet og på Utøya ble fulgt opp på en ordentlig måte, og om det norske samfunnet virkelig har klart å ta et oppgjør med terroristens tankegods. Omtalen er utarbeidet av BS.
