25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling. Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. Magnus vokste opp med en mor full av liv og latter, men som tok livets alle spørsmål på det største alvor. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, familien gikk i oppløsning på slutten av 1960-tallet, og Magnus ble boende alene med Marie. Kaotiske år fulgte, der høyt forbruk av alkohol til slutt førte til sammenbrudd. Hun skrev for å kunne leve er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Hvor kom uroen hennes fra? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter sammenbruddet? Dette er et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere, en fortelling om å forlate bygda for et sekulært, moderne byliv, og en fortelling om et sterkt bånd mellom mor og sønn.
Marie Takvam var poet, bohem og familiemor. I dette nære portrettet tegner sønnen Magnus Takvam opp et bilde av en sammensatt kvinne og et liv der store gleder ble avløst av dype nedturer.
Marie Takvam ga ut sin første diktsamling 25 år gammel, noen måneder etter at sønnen Magnus ble født. Hun ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden, med fester, diskusjoner og spennende mennesker. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, og familielivet hennes gikk i oppløsning. Kaotiske år fulgte, og høyt forbruk av alkohol førte til sammenbrudd.
Magnus Takvam har skrevet en ærlig bok, der hver side er fylt av kjærlighet og spørsmål til moren. Hvor kom uroen hennes fra? Hvorfor måtte hun skrive? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter at livet hadde falt sammen?
