I form av et brev til en tenkt datter skriver Anne Bitsch om kvinners lengsel etter frihet. Med utgangspunkt i sin egen historie og forskning drøfter hun tema som kroppslig sårbarhet, ansvar, skam og hvordan man kan reise seg etter overgrep. Med #metoo og #jegharopplevd har vi som samfunn fått større bevissthet rundt seksuell trakassering og vold. Men hvor frigjørende er det egentlig å stå fram med sine historier i offentligheten? Hvilket potensial for fortsatt undertrykking oppstår idet historiene overtas av media og rettssystemet? Hvordan kan kampen tas videre? Dette er en en bok om raseriet over å bli fortalt at man er likestilt og har alle muligheter, men erfare at dette definitivt ikke gjelder med hensyn til det mest intime vi har - vår seksualitet. Først og fremst er det et kampskrift for tillit mellom menn og kvinner, som oppfordrer alle kvinner til å stole på sine drømmer og sitt begjær.
I brevs form skriver Anne Bitsch til en ufødt datter om kjønn, likestilling og kvinners lengsel mot en friere seksualitet. Etter metoo og jegharopplevd har bevisstheten omkring trakassering og kjønnet vold blitt større, men hvor frie er kvinner egentlig i dag? Samtidig med den økte bevisstheten, har vi sett flere grove overgrepssaker munne ut i mangelfulle eller ikke-eksisterende domfellelser fra rettsvesenet, til stor oppmerksomhet i media. Hva gjør mediefremstillingen av ofrenes historier om overgrep med kvinners frihetsfølelse, seksuelt og for øvrig? Boken kan leses som et kampskrift for tillit og ansvar mellom kvinner og menn. Anne Bitsch er forfatter av flere bøker og har forsket på seksuell vold, kjønn og menneskerettigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.
