Sommeren 1927 bestemte Hjalmar Dale og Helge Ingstad seg for å tilbringe vinteren sammen som pelsjegere i Canada. Fire år senere ga Ingestad ut boka «Pelsjegerliv» som umiddelbart ble en suksess og sikret Ingestad plass i norsk litteraturhistorie. Her fortelles historien om Hjalmar Dale, fra han ble født i 1894 som del av en stor søskenflokk i Hordaland, til han døde i Canadas villmarks nesten 73 år og flere navneskifter senere. Boken tar opp tråden fra Ingstad, og er dels en biografi og dels en beretning om pionertiden i Canada. Illustrert med historiske bilder, kart og fotografier fra området.
Vinteren 1927-28 var Helge Ingstad og Hjalmar Dale pelsjegere i Canadas villmark. Fire år senere ga Ingstad ut boka «Pelsjegerliv» som sikret Ingstads plass i norsk litteraturhistorie. Boka har hatt en enorm påvirkningskraft som inspirasjonskilde for generasjoner av villmarkinger.Boka om Hjalmar Dale er dels en biografi og dels en beretning om pionertiden i Canada. Hjalmar Dale var sentral i miljøet av pelsjegere og gullgravere og hadde en dragning mot eventyret og reiste gjennom enorme villmarksområder med kano og hundespann. Etterhvert forsvant de siste hvite flekkene på kartet, og Dales død markerte avslutningen på pionertiden i området.Dersom Helge Ingstad og Hjalmar Dale ikke hadde møttes, hadde «Pelsjegerliv» neppe blitt skrevet. Ingstad kunne endt med å dra hjem etter et par mislykkede år i Canada. Han ville aldri kommet seg til Grønland og aldri blitt sysselmann på Svalbard. Mange av de som er inspirert av Ingstad hadde kanskje fått helt andre livsløp. Kanskje Lars Monsen aldri hadde krysset Canada, kanskje Robert Sørlie heller hadde begynt med harehunder, kanskje Stein P. Aasheim hadde fått seg en skikkelig jobb.
