Boken om hoffmannen er blant de største klassikerne i italiensk litteratur og en av renessansens mest representative tekster. Den er et portrett av renessansehoffet og en traktat i dialogform om egenskapene til den ideelle hoffmann, en lærebok i hoffmannskunst. Dialogen kan også beskrives som en slags litterær salong, som en høflig og lett samtale inter pares. Castigliones bok gir seg ut for å være en nedtegnelse av samtaler mellom berømte personligheter som fant sted ved hoffet i Urbino i løpet av fire kvelder i 1506.