Treff

Den bysantinske kulturen, med sin skjønne billedkunst, sine mosaikker og ikoner, sin prakt­ fulle arkitektur og sin særpregede kirkemusikk og retoriske tradisjon, begynte sin blomstring i det vi tenker på som folkevandringstiden og fortsatte å blomstre i Europas middelalder og langt inn i renessansen. Samtidig med voldsomme indre og ytre stridigheter, og opprivende motsetninger mellom ulike fortolkere av kristendommens sanne natur, leste man fortsatt i Bysants de gamle greske filosofer og vitenskapsmenns skrifter, og man videreførte antikke tradisjoner innen kunst og tenkning.

Det er en myte at antikken gikk tapt etter Hellas' storhetstid og Romerrikets undergang. En slik antagelse bygger på manglende kjennskap til den rike bysantinske kulturen, som i glansperioden spredte seg over et veldig område rundt Middelhavet.

Bysants' storhet hviler i en sammensmelting av tre deler til ett hele: en romersk kropp, et gresk hode og en mystisk, orientalsk sjel.

ROBERT BYRON