Hva har skjedd med de ulike norske bygdenæringene? Er de blitt ulønnsomme? Hvorfor? Hva kan gjøres?
Ottar Brox forklarer i denne boken hvordan den moderne norske bygdeøkonomien er skapt. I dag subsidierer vi ikke bare jordbruk, som vi har dårlige vilkår for, men også fiske og reindrift, der naturgrunnlaget ligger ekstremt godt til rette. Vårt mest ressursrike fylke, Finnmark, må i dag ha store overføringer. Den delen av jordbruket som ligger kortest unna byene må ha subsidier på størrelse aven årslønn pr. sysselsatt for å klare seg, trass i en svært høy faglig standard.
Kan dette fortsette? Kan vi lære noe av skogbruk og lakseoppdrett, som stort sett klarer seg uten subsidier? Kan vi gjennomføre en snuoperasjon for primærnæringene uten å ødelegge dem som bygdenæringer? Hvordan kan vi ta vare på de mest verdifulle trekkene ved de norske bygdenæringene i den drastiske og nødvendige omstillingsprosessen som de må igjennom?