Livsarven er en sterk historie om vennskap, skam og ære, om å gjenerobre følelsen av å bli sett og trodd, og om sider ved samfunnet vi knapt ville tro fantes. Eva Lundgren er professor i sosiologi og ekspert på seksuelle overgrep. På høyden av sin karriere opplevde hun å bli skandalisert. Av mediene ble hun hengt ut som en feminist som lot forskningen styres av følelser og som fusket med tallmaterialet. Selv om beskyldningene ble tilbakevist av en komité, fortsatte stormen. Forskningsstøtten tørket inn, og universitetet ga liten støtte. Krenket og i sjokk måtte hun belage seg på en førtidspensjon fra professorembetet i Sverige. Da kom en henvendelse fra en tidligere bekjent, en studievenninne fra tiden i Bergen. Meldingen var kort: «Alt du har forsket på, har jeg gjennomlevd.» Venninnen fortalte om en barndom og oppvekst preget av å bli systematisk voldtatt av sin egen far, som tilhørte Bergens dannelsesborgerskap. Gjennom at Lundgren skrev venninnens historie, som flettet seg inn i hennes egen på uventet vis, opplevde de begge en gjennomarbeiding av sine krenkelser. Dette er en sterk historie som gir håp og en bok man ikke så lett legger fra seg.
I mange år forsket Eva Lundgren på vold mot kvinner og seksuelle overgrep mot barn. Hun fant blant annet at flere voksne overgripere bruker et sett med repeterende, nærmest rituelle, ord og handlinger mot barna i overgrepssituasjonene. Funnene ledet til en mediestorm, og forskningsstøtten tørket inn. På samme tid mottok Lundgren en sms med beskjeden: Alt du har skrevet om, har jeg gjennomlevd fra Emma, en gammel bekjent. I denne boken formidles Emmas historie, om grove og langvarige overgrep i en velansett Bergensfamilie, med Evas fagkunnskap som bakgrunn. Emma og Evas familiehistorier viser seg også å være sammenfiltret på uventet vis. Omtalen er utarbeidet av BS.
