Doktor Zeba driver jordmorskole i en krigsutsatt småby i Afghanistan. Ingen andre steder i verden er det farligere å være kvinne enn i dette landet, og ingen andre steder er spedbarns- og barseldødeligheten høyere. På jordmorskolen fletter Zeba inn kunnskap om fred og kvinners rettigheter i pensum, selv om dette kan komme til å koste henne livet. Landsbyjentene hun underviser risikerer også livet ved å være der. Krigen forverres stadig, jenteskoler brennes ned og trusselbrev er hverdagskost. Kvinnene er klemt mellom alle sider i en forferdelig krig. I denne boken følger Kristin Solberg doktor Zeba og elevene hennes gjennom to turbulente år.
I EN KRIGSUTSATT AFGHANSK SMÅBY OMRINGET AV TALIBAN driver doktor Khadija en jordmorskole for landsbyjenter. I det skjulte fletter hun emner som fred og kvinners rettigheter inn i pensum, vel vitende om at det kan koste henne livet. Tal i ban motsetter seg utdannelse for kvinner og tillater bare motstrebende at enkelte blir leger og Jordmødre, siden det er forbudt for kvinner åla seg behandle av menn. Doktor Khadija balanserer på en knivsegg for ikke å pådra seg opprørernes vrede, og kjemper hardt for å holde skolen og elevene trygge. Hun drives frem av en gammel sorg og en død manns siste ønske.
Elevene på skolen sliter med sine egne utfordringer Alle har de kommet dit for å lære å redde liv på den afghanske landsbygda, der mødre-og barnedødeligheten er blant verdens høyeste, men ved å være der risikerer de samtidig sitt eget. Rundt dem blir krigen stadig mer brutal mens opprørere og utenlandske soldater kjemper om området. Jenteskoler blir brent ned. Fryktede nattbrev blir delt ut som trusler til dem som ikke oppfører seg slik opprørerne vil. Og utenfor skolemurene planlegger noen et angrep som får katastrofale konsekvenser.
