22. juli 2011 var Ali Esbati på Utøya for å holde foredrag på sommerleiren til AUF. Etter rosetogene er hans dramatiske fortelling om å bli rammet av det blodigeste terrorangrepet i nordisk historie etter andre verdenskrig. Men boka er også et personlig og politisk essay om å gjøre et nytt land til hjemmet sitt, om sammenhengen mellom ord og handling, og om hva rasismen gjør med oss. For selv om 22. juli-terroristen gjennomførte angrepet alene, var ikke handlingene hans et produkt av isolerte fantasier. De var dypt forankret i en høyreekstrem politisk ideologi. Denne sammenhengen må vi forstå, skriver Esbati. For mens terroristen sitter fengslet, og knapt vil kunne sette flere spor i verden, lever vi andre i den. Vi som bærer på sårene og minnene. Vi som må forholde oss til det samfunnet som former hverdagen vår.
Den Iransk-svenske politikeren Ali Esbati var til stede som taler på AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Dette er hans beretning om det største terroranslaget som har rammet Norden etter 1945. Med personlig og politisk engasjement forteller han om å finne et hjem i et nytt land, og hvordan rasisme kjennes på kroppen. Esabti ser på tankegodset som ledet frem til 22. juli-terroren. Gjerningsmannen var alene om handlingene, men ideologien finner fortsatt grobunn. Dette må samfunnet fortsette å forholde seg til – og stå opp mot. Omtalen er utarbeidet av BS.