| Tittelnr | 658086
|
|---|---|
| Tittel | |
| Forfatter | |
| Medvirkende | |
| Språk | |
| Utgitt | |
| Omfang | 134 sider
|
| Opplysninger | Ordet «revolusjon» klistres i dag på nærmest alt: Nye teknologier skal revolusjonere måten vi lever på, nye dietter skal revolusjonere måten vi slanker oss på, og nye selskaper skal revolusjonere industrien de går inn i. Den franske historikeren Ludivine Bantigny tar i dette lekne og håpefulle essayet et oppgjør med samtidens klangfattige og historieløse bruk av ordet. Ved å ta utgangspunkt i hva «revolusjon» har betydd for aktørene selv, fra den franske revolusjonen til i dag, åpner Bantigny for en flertydig og eksperimentell tilnærming til revolusjonens idé. Heller enn en makrohistorisk eller statssentrert innfallsvinkel fokuserer hun på det folkelige grasrotnivået, kvinnenes deltagelse, arbeiderbevegelsen, den koloniale scenen, sosialpolitiske reformerklæringer og selvbiografiske, litterære og poetiske uttrykk. Revolusjonenes sosiale betydning innrammes i et perspektiv som vektlegger «øyeblikket», følelser, håp og kollektiv oppfinnsomhet. Mot de som erklærte at revolusjonens tidsalder var over med murens fall i 1989, hevder Bantigny at vi i kjølvannet av finanskrisen i 2008 befinner oss i en ny revolusjonshistorisk fase. Gjenoppblomstringen av antikapitalistiske og økologiske bevegelser, som blander seg med kampen for demokratiske verdier, velferdsfordeling, antirasisme og avkolonisering, har gitt nye uttrykk til det Bantigny kaller stammen i revolusjonens historie: det folkelige begjæret etter et verdig liv.
. - God, leselig skrift
|
| Emner | |
| Sjanger | |
| Dewey | |
| Nettressurser | |
| ISBN | 9788284170251 (heftet) : Nkr 240.00
|
| Hylleplass | 303.6 BAN
|